Tweet
Tweet

Slide 1

Slide 1 text

Verb 1

Slide 2

Slide 2 text

Verb er ord som uttrykker handlinger, hendelser og tilstander. Verbet har ulike former.  Infinitiv: (å) vaske, (å) lese  Perfektum partisipp: vasket, lest  Presens partisipp: vaskende, lesende 2

Slide 3

Slide 3 text

Verbet har to tempusformer som dannes ved en bøyningsendelse: presens og preteritum. Presens Jeg vasker. Jeg leser. Preteritum Jeg vasket. Jeg leste. 3

Slide 4

Slide 4 text

De andre tempusformene dannes med hjelpeverb og et hovedverb i perfektum partisipp eller infinitiv. Hjelpeverbene er vanligvis ha og skulle: Presens perfektum Jeg har vasket. Jeg har lest. Presens futurum Jeg skal vaske. Jeg skal lese. 4

Slide 5

Slide 5 text

Infinitiv Infinitiv er  den formen av verbet som står i ordbøker, og  den formen vi bruker når vi snakker generelt om et verb og verbets betydning. Infinitiv: (å) lese, (å) reise, (å) komme, (å) tro, (å) gå 5

Slide 6

Slide 6 text

Infinitiv uten å kan være en del av verbalet i en setning. Da er det et modalt verb foran: Vi skal reise. Nå må dere gå. Kan du stoppe her? Vil du vente litt? Etter mange andre verb har vi infinitiv med å: Jeg liker å gå. Vi pleier å lage mat selv. Han orker ikke å gjøre mer. Vi ønsker ikke å si mer. 6

Slide 7

Slide 7 text

En del preposisjoner kan følges av infinitiv med å: Han kom for å betale. For å snakke om noe annet, så .... De dro uten å si noe. De er opptatt med å male huset. Ved å møte opp personlig skaffet hun seg jobb. 7

Slide 8

Slide 8 text

Også etter mange kombinerte uttrykk med preposisjoner har vi infinitiv med å: Har du tid til å hjelpe? Vi har behov for å utvide huset. Hun var lei av å vente. Jeg er interessert i å være med. 8

Slide 9

Slide 9 text

Infinitiv knyttet til et objekt Etter noen verb kan infinitiven knyttes til et objekt. Etter late og be og etter sanseverbene se, høre, kjenne kan vi ha et objekt og en infinitiv uten å: De ba ham vente. De lot ham gå. Vi hørte dem komme. Vi så dem forsvinne rundt svingen. Jeg kjente sola brenne. 9

Slide 10

Slide 10 text

Infinitiv med å har vi etter en del andre verb og verb med preposisjon: De nektet ham å reise. Vi anbefaler dem å prøve igjen. Jeg lovet dem å hjelpe. Jeg oppfordret ham til å søke. De ba ham om å vente. 10

Slide 11

Slide 11 text

Spørsmål Hva er verb? Hva er de vanlige hjelpeverbene? Hva er infinitiv? Når bruker vi infinitiv uten å? 11

Slide 12

Slide 12 text

Presens Nesten alle verb får –r i presens. R-en legges til infinitiv: Vi spiser klokka fem. Når drar dere? Hvor bor de? Jeg tror de kommer. 12

Slide 13

Slide 13 text

13 Noen få, men vanlige, verb har en annen form i presens:

Slide 14

Slide 14 text

Vi bruker presens om handlinger og tilstander i nåtid, og om handlinger som gjentar seg: Hva gjør du? Hvor bor dere? Hun studerer norsk. Været er fint. Det regner mye her om høsten. Jeg trener hver torsdag. 14

Slide 15

Slide 15 text

Vi bruker også ofte presens om framtid. Det gjelder særlig når verbet forteller om forandringer eller forflytninger: Det blir snart varmere. Undervisningen slutter i mai. De kommer i morgen. Når drar du? 15

Slide 16

Slide 16 text

1.Hvilken endelse har nesten alle verb i presens? 2.Er det noe unntakk? 3.Når bruker vi presens? 4.Kan vi bruke presens om framtid? 16

Slide 17

Slide 17 text

(å) studere/studerer  Hva _________ Camilla? Hun ________ norsk.  Hva skal hun _________ etterpå? Kjemi, tror jeg.  Har ikke du lyst til ___________ ? Jo, kanskje.  Paul liker ikke så godt ___________. 17

Slide 18

Slide 18 text

(å) gjøre/gjør  Hva skal dere ________ i ettermiddag? Vi må nok ________ lekser.  Hva ________ du i helga? Jeg pleier ikke ________ så mye i helga.  Hva er det du ________ ? Jeg ________ ingenting. (å) vite/vet  ________ du hvor Kim er? Jeg må _______ hvor han bor.  Lærere __________ ikke alt. Jeg har behov for _________ mer. 18

Slide 19

Slide 19 text

vite Jeg _______ ikke hvor han bor. gjøre Hva _________ dere i helgene? Vi ______ ikke så mye. spørre Hun _______ meg aldri om noe. være Når det vinterferie? Det ______ i februar. 19

Slide 20

Slide 20 text

Preteritum og presens perfektum Preteritum dannes ved en endelse eller annen endring i selve verbet. Presens perfektum lager vi med et hjelpeverb, oftest har. Verbene kan deles inn i to grupper: svake og sterke. 20

Slide 21

Slide 21 text

Svake verb De verbene som har en endelse i preteritum, kaller vi svake verb. Verbene som ender på -et i preteritum, ender også på -et i presens perfektum. De verbene som ender på -te, -de og -dde i preteritum, mister e-en i presens perfektum. 21

Slide 22

Slide 22 text

Med endelse -et 22 Slik bøyes mange verb med to ulike konsonanter inne i ordet og noen verb med -teller -d: vente, bade.

Slide 23

Slide 23 text

Med endelse -te 23 Slik bøyes mange verb med en konsonant inne i ordet, og også mange med to like konsonanter: kjøre, skille.

Slide 24

Slide 24 text

Med endelse -de 24 Slik bøyes mange verb med v, g eller ei i ordet: prøve, greie.

Slide 25

Slide 25 text

Med endelse -dde 25 Slik bøyes en del verb som ender på andre vokaler enn -e: tro, sy, snø.

Slide 26

Slide 26 text

Sterke verb Mange verb bøyes uten endelse i preteritum. De kalles sterke verb. Disse verbene må læres for seg. Ofte har de vokalforandring. 26

Slide 27

Slide 27 text

Verb med kortform i perfektum partisipp 27 Sammensatte verb bøyes som de usammensatte: å overta – overtar – overtook - har overtatt

Slide 28

Slide 28 text

Verb med endelsen -et i perfektum partisipp 28 Sammensatte verb bøyes som de usammensatte: å overvinne – overvinner – overvant - har overvunnet

Slide 29

Slide 29 text

Presens perfektum med være Noen ganger kan vi bruke er i presens perfektum. I aktiv gjelder det verb som uttrykker en forandring: De er flyttet. Filmen er begynt. Det er blitt sent. Hun er kommet. I passiv er det svært vanlig: Hun er blitt behandlet. Varene er blitt sendt. Huset er malt. Maten er spist opp. 29

Slide 30

Slide 30 text

Presens futurum Presens futurum kaller vi formen: skal/vil + infinitiv: Jeg skal reise i morgen. Prisene vil fortsette å stige. Bruken av skal og vil kan bestemmes av betydningen.  Skal bruker vi når vi uttrykker en plan, en intensjon. Vi kan bestemme over det.  Vil bruker vi om noe vi regner med eller vet vil skje i framtida, uten at vi kan bestemme over det. 30

Slide 31

Slide 31 text

Preteritum perfektum og preteritum futurum Preteritum perfektum er lik presens perfektum, bortsett fra at hjelpeverbet står i preteritum:  Presens perfektum: har spist, har sett  Preteritum perfektum: hadde spist, hadde sett Preteritum futurum lik presens futurum - med hjelpeverbet i preteritum:  Presens futurum: skal spise, vil se  Preteritum futurum: skulle spise, ville se 31

Slide 32

Slide 32 text

Preteritum perfektum bruker vi om noe som er skjedd før noe annet i fortida: De hadde spist da jeg kom. Jeg inviterte henne på kino, men hun hadde allerede sett filmen. Preteritum futurum bruker vi om noe som skal skje etter en annen hendelse i fortida: De skulle gå da jeg kom. Han spurte om hun ville bli med på kino. 32

Slide 33

Slide 33 text

Perfektum infinitiv Infinitiv ha +perfektum partisipp bruker vi særlig etter noen preposisjoner. Etter å ha tatt eksamen fikk hun jobb. De gikk uten å ha gjort noe. 33

Slide 34

Slide 34 text

Modale verb 34

Slide 35

Slide 35 text

Modale verb som hovedverb Hvor skal dere i ferien? Vi skal til Portugal. (plan) Hva vil du? Jeg vil inn litt. (ønske) Nå må jeg hjem. (nødvendighet) Hunden bør ut en tur. (anbefaling) Hun kan spansk. De kunne ikke leksene. (beherskelse) 35

Slide 36

Slide 36 text

Modale verb som hjelpeverb Jeg skal flytte. Jeg vil flytte. De vil klare seg fint. Jeg kan flytte. Du kan prøve. Han kan lese. Jeg må flytte. Jeg bør flytte. (Det er planen.) (Det er et ønske.) (Jeg regner med det.) (Det er mulig for meg.) (Du får lov.) (Han har lært det.) (Det er nødvendig.) (Det er best for meg.) 36

Slide 37

Slide 37 text

S-verb 37 Noen verb har endelsen -s i alle former. Disse verbene brukes mest i infinitiv, presens og preteritum, noen også i presens perfektum:

Slide 38

Slide 38 text

Spørsmål  Hva er svake verb? Hvilke endelser kan de ha?  Hva er sterke verb?  Hva er forskjeller mellom vil og skal i futurum?  Hvilke modale verb bruker vi for å snakke om plan?/ ønske?/ nødvendighet?/ anbefaling?/ beherskelse?  Hva er S-verb? 38

Slide 39

Slide 39 text

Passiv  Passiv med bli Huset blir malt for tiden. Huset ble malt i fjor.  Passiv med være Brevene er sendt. Vinduet er ikke reparert.  S-passiv Bilen kan ikke repareres. Nå skal huset males. 39

Slide 40

Slide 40 text

 S-passiv brukes mest i presens og infinitiv Det gjøres ikke nok for de fattige.  s-passiv i infinitiv er etter modale verb Denne teksten bør leses godt.  S-passiv brukes ofte om ordninger og regler Frokost serveres fra klokka 7.  i presens futurum bruker vi skal foran s-passiv Saken skal avgjøres i morgen. 40

Slide 41

Slide 41 text

Bruk av passiv Vi bruker passiv når vi ikke er så interessert i hvem som gjør noe, men mer i handlingen eller i selve situasjonen. 41 Aktiv Passiv Noen maler huset. En lege undersøkte Per. Noen boikottet avisen. De skal si opp mange. Huset blir malt. Per ble undersøkt (av en lege). Avisen ble boikottet. Mange vil bli oppsagt.

Slide 42

Slide 42 text

Den som utfører handlingen, kan nevnes i et preposisjonsuttrykk, oftest med av: Et dukkehjem er skrevet av Henrik Ibsen. Skrik er malt av Edvard Munch. Hun ble arrestert av politiet. Loven ble vedtatt av Stortinget. 42

Slide 43

Slide 43 text

Imperativ Imperativ tilsvarer infinitiv uten -e til slutt. Når infinitiv ikke ender på trykklett -e, er imperativ lik infinitiv. Les dette stykket hjemme. Drikk opp kaffen din. Kjør forsiktig. Hils Beate fra meg. Gå forsiktig. Ta det rolig. Ha det bra! 43

Slide 44

Slide 44 text

Refleksive verb Mange verb + refleksivt pronomen danner faste uttrykk. I infinitiv oppgis uttrykkene i 3. person med seg: å glede seg, å grue seg Jeg liker meg her. Dere må konsentrere dere. Hun gleder seg til jul. De må skynde seg. Vi liker oss her. Han kjeder seg der. De foretar seg ingenting! 44

Slide 45

Slide 45 text

Sammensatte verb I norsk er det mange sammensatte verb. Det første ordet i sammensetningen kan tilhøre mange ordklasser: delta, databehandle, kryssjekke, iverksette, muliggjøre, sykmelde, dypfryse. 45

Slide 46

Slide 46 text

Noen ganger kan vi velge om vi bruker ordene sammen eller hver for seg. Man snakker i slike tilfeller om løst sammensatte verb. 46 Fast sammensatt Løst sammensatt De utga boka. De nedla skolen. Hun overtok firmaet. De ga ut boka. De la ned skolen. Hun tok over firmaet.