eHelsedagene 2015_Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten_Gisle Fauskanger

Transcript

1. GISLE FAUSKANGER  Adm. dir. for Nasjonalt IKT HF fra 1.okt 2014 Tidligere erfaring:  25 års erfaring fra DNB i mange ulike lederstillinger  Kom fra stilling som Divisjonsleder med IKT-ansvar for investeringsbanksiden, forsikring og eiendom, samt ansvar for og styreformann i DNB Meglerservice AS  Ledet DNB sin nett- og mobilbanksatsning på IKT-siden i 2 perioder  Vært i prosjektledelsen ved sammenslåing av IKT-systemer, prosesser og organisasjoner etter fem ulike fusjoner/oppkjøp i DNB sin historie  4 års erfaring fra Cap Gemini som konsulent «Hvordan øke samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten»
2. Fra sykehustalen 2015: Innspill fra Nasjonale føringer…..
3. Mandat og historikk Nasjonal IKT  Status oppbygging HF-et  Utvikle samarbeidsfora og felles prosjekter  Mer enhetlig styring  Felles IKT-strategi Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten
4. Overordnet om Nasjonal IKT HF • Nasjonal IKT HF skal sørge for samarbeid og samordning innenfor IKT i spesialisthelsetjenesten • I tillegg skal Nasjonal IKT HF sørge for spesialisthelsetjenestens bidrag til gjennomføring av nasjonale prosjekter og dialog/samarbeid med primærhelsetjenesten, Helsedirektoratet, HOD, Norsk Helsenett og andre sentrale aktører.
5. Siste 10 år: en stegvis utvikling som samarbeidsarena
6.  Mandat og historikk Nasjonal IKT Status oppbygging HF-et  Utvikle samarbeidsfora og felles prosjekter  Mer enhetig styring  Felles IKT-strategi Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten
7. Nasjonal IKT HF - rapportering og eierforhold Foretaksmøtet Nasjonal IKT HF Styret i Nasjonal IKT HF Administrerende direktør Nasjonal IKT HF er eid av de 4 helseregionene, med 25% hver
8. Selskapet er under oppbygging • Nasjonal IKT HF etablert 1 jan. 2014 • Adm. dir. Gisle Fauskanger begynte 1. okt. 2014 • Oppbygging av en liten, men kompetent organisasjon • Per 1.2.2015 er vi 8 ansatte • Bemanningsbudsjett ca. 20 ansatte ved utgangen av 2015 • Organisasjon med strategisk fokus
9.  Mandat og historikk Nasjonal IKT  Status oppbygging HF-et Utvikle samarbeidsfora og felles prosjekter  Mer enhetligstyring  Felles IKT-strategi Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten
10. Helhetlig koordinering på nasjonalt nivå må ytterligere forsterkes 10 Troux Sparx EA Mega Nasjonal IKT Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst
11. Utvikle samarbeidsforaer og igangsette felles prosjekter • Videreutvikle fora for samhandling • I dag: Arkitektur, Klinisk IKT, Med. kval.registre, EPJ • Samarbeidet vil forsterkes og utvides • Viktige fellesprosjekter: • Valg av nye AMK-sentraler (AkuttMedisinskKommunikasjonssentral) til 113-tjenesten • Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS-prosjektet) • Nasjonal IKT vil være spesialisthelsetjenestens bestillings- og koordineringsledd mot HDIR
12. Digitale innbyggertjenester: Eksempel: Pasientavtaler på nett og mobil
13. DIS-prosjektet har identifisert 11 tjenestegrupper som anbefales etablert som nasjonal funksjonalitet gjennom helsenorge.no-plattformen Støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til avtaler. Tidslinje m/historikk og nye timeavtaler, varsler, henvisninger, sikker dialog for forberedelse/konsultasjon/etterarbeid og reiselogistikk. 1. Avtaler og sikker kommunikasjon med behandlingssted Støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og tilhørende behandlingssteder: Hvor de er, hvordan de eventuelt kan kontaktes, behandlingstilbud og kvalitet. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering. 2. Behandler og behandlingssted Støtter behov knyttet til å se egne journaldokumenter, inkludert tilgangsadministrasjon og logg over bruk. Også tilgang til prøvesvar og informasjon og dialog knyttet til disse. 3. Pasienttilgang til dokumentasjon Støtter behov for opplysninger og oppfølging av egen helse. Strukturerte opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm. Legemidler m/opplysninger og dialog. Velferdstek./m-helse, egenregistrering og hjemmetester. 4. Helsetilstand og oppfølging Støtter behov for person/situasjonstilpasset informasjon ved utvalg og tilpasning av generell informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og støtteorganisasjoner. Symptomsjekker. Oppslagsverk for medisinsk terminologi. Språkverktøy. 5. Personlig kunnskapssenter Støtter behov for oversikt over behandlingsforløp; standard/planlagt forløp så vel som faktisk forløp og status. Beslutningsstøtte ved alternativer. Koordinator/kontaktpunkt; involverte behandlere og roller. 6. Behandlingsforløp Støtter behov for informasjon og veiledning innen rettigheter og prosesser inkl. ved fristbrudd. Støtter også behov for oversikt over egen helseøkonomi; søknader, vedtak, beløpsgrenser, egenandeler. 7. Rettigheter og økonomi Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan. Grupperom for deling av informasjon; behandlere, innbygger, evt. pårørende. Deltakeradministrasjon. Sikker deling av sensitiv informasjon. 8. Samhandlingsarena Støtter behov for utveksling av strukturert informasjon med innbygger. Definisjon av skjema; versjonering. Skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling. Sending og mottak av skjema. 9. Digitale skjema Støtter behov for transport av meldinger mellom innbygger og helsetjenesten, inkl. dokumenter, timeavtaler, resepter, strukturerte data/skjema. Standardiserte meldingsformater m/mulighet for mapping mot ulike løsninger. 10. Samhandlingsplattform/meldingsutveksler (løsningskomponent) Støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale og andre registre inkludert forskning (reservasjon og samtykke). 11. Personverninnstillinger Anbefalte tjenestegrupper for inkludering i nasjonal løsning
14.  Mandat og historikk Nasjonal IKT  Status oppbygging HF-et  Utvikle samarbeidsfora og felles prosjekter Mer enhetlig styring  Felles IKT-strategi Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten
15. Arkitekturstyring må bidra til å få flere felles løsninger 15
16. Eks. Helse Sør-Øst: kompleks systemportefølje og infrastruktur - konsolidering/opprydding må i større grad skje med nasjonalt perspektiv PAS/EPJ RIS/PACS LAB- Medisinsk biokjemi LAB -Mikro- biologi LAB – Patologi LAB- Blodbank Lønn / Personal Økonomi Oslo universitets- sykehus DIPS Siemens Flexlab DocuLive Patologi Prosang Lønn/Pers Oracle Financials Swisslab Swisslab Agfa Sectra Unilab Unilab Akershus universitets- sykehus DIPS Siemens Analytix Analytix DocuLive Patologi Bloodcraft Oracle Financials Vestre Viken DIPS Carestream Flexlab Miclis Sympathy Bloodcraft Visma Enter- prise Siemens Analytix Prosang Sykehuset Innlandet DIPS Siemens Analytix Analytix Sympathy Bloodcraft Oracle Financials Sykehuset Østfold DIPS Sectra Netlab Miclis Sympathy Prosang Oracle Financials Sykehuset i Vestfold DIPS Sectra Unilab Miclis DocuLive Patologi Prosang Oracle Financials Telemark sykehus DIPS Agfa Flexlab Sympathy Bloodcraft Visma Enter- prise Sørlandet sykehus DIPS DIPS RIS Sectr a Unilab Miclis Sympathy Prosang Agresso Sunnaas sykehus DIPS DIPS Lab Agresso
17.  Mandat og historikk Nasjonal IKT  Status oppbygging HF-et  Utvikle amarbeidsfora og felles prosjekter  Mer enhetlig styring Felles IKT-strategi Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten
18.  Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten: • Nasjonal IKT skal bidra til å realisere det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren gjennom å: 1. Lede arbeidet med å operasjonalisere de regionale helseforetakenes felles IKT- strategi 2. Bidra til å identifisere og realisere felles IKT-initiativer på tvers av regionale helseforetak (to eller flere) 3. Være de regionale helseforetakenes koordinerende aktør mot E-helse divisjonen i Helsedirektoratet 18 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Nasjonal IKT skal bidra til at helseregionene realiserer overordnede helsepolitiske mål Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring helseovervåking, styring og forskning
19. Styret har gitt Nasjonal IKT i oppdrag å utarbeide en ny felles IKT-strategi for helseregionene 19 PROSJEKTETS MANDAT - «FELLES IKT STRATEGI FOR HELSEREGIONENE 2016 – 2019»: Én felles IKT- strategi for hvordan helseregionene skal bidra til å realisere nasjonale føringer om samordning og samarbeid 01 Strategien skal ikke erstatte IKT- strategiene i det enkelte regionale helseforetak, men gi en overordnet ramme og retning for disse 02 Vedtak av ny felles IKT strategi for de regionale helseforetakene kan innebære at regionale IKT- handlingsplaner må tilpasses for å understøtte strategien 03 Strategien må vedtas av styrene i de regionale helseforetakene 04 Strategien må bygge på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialist- helsetjenesten 05
20. 20 KOORDINERING MOT «ÉN INNBYGGER – ÉN JOURNAL» Strategien skal støtte opp under målbildet som utformes i «Én innbygger – én journal» • Det er viktig å koordinere strategiarbeidet i begge prosjektene: – Hindrer unødig dobbeltarbeid (for eksempel kartlegging av behov, utviklingstrender og dagens status) – Sikrer at målsettinger og strategier for Nasjonal IKT underbygger de langsiktige målsettingene og strategiene i «Én innbygger – én journal» • Arbeidet koordineres gjennom følgende framgangsmåter 1. Gjenbruk av underlag fra forstudierapporten 2. Samme begrepsbruk og terminologi 3. Avstemme retningsvalg mellom prosjektene 4. Avstemme prosjektenes tidslinje 5. Årlig revidering av ny strategi i Nasjonal IKT
21. Sentrale spørsmål i strategiarbeidet Sentrale tema i strategiarbeidet: 21 PROSJEKTETS LEVERANSER Prosjektet skal beskrive regionenes mål og strategier for bedre samordning på 0-3 års sikt Hva skal helseregionene i felleskap oppnå innenfor IKT på kort- til mellomlangsikt? Hva skal helseregionene gjøre i felleskap de neste tre årene? Hva skal til/hvordan skal helseregionene lykkes med dette? Styringsmodell Finansieringsmodell Arkitektur Anskaffelser og porteføljestyring Felles tjenester og løsninger 1 2 3
22. 22 FREMDRIFTSPLAN Arbeidet skal i hovedsak ferdigstilles 1. halvår 2015. Strategien vedtas 4. kvartal 2015 2015 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hovedaktivitet Styringsgruppemøter 31.10.15 17.6.15 20.5.15 Utarbeide og ferdigstille strategidokument Styrebehandling i regionale styrer 11.2.15 10.4.15 Beskrivelse av budsjettmessige konsekvenser for 2016 Utarbeidelse av modell for IKT-styringsmodell og IKT -finansieringsmodell Målsetting og initiativer innenfor arkitektur, anskaffelser og felles tjenester og løsninger Prosjektmobilisering og utarbeidelse av mandat
23.  Mandat og historikk Nasjonal IKT  Status oppbygging HF-et  Utvikle amarbeidsfora og felles prosjekter  Mer enhetlig styring  Felles IKT-strategi Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten
24. Takk for oppmerksomheten! Og vi rekrutterer flinke folk fortsatt … 