Økt mobilitet i bygdene

Økt mobilitet i bygdene

Innlegg på bygdeforskningsdagene I Trondheim 4. og 5. November.

F268a02f631914b31beff11f3a3511b7?s=128

Kristian Rose Tronstad

November 05, 2013
Tweet

Transcript

  1. Økt innvandring til norske distriktskommuner Kristian Rose Tronstad forsker Bygdeforskningsdagen,

    Trondheim 5.11.2013 Økt mobilitet i bygdene
  2. Hva står på spill? • Innvandringens omfang og sammensetning endret

    siste ti år – Dobling av innvandrerbefolkningen fra 2003-2013. – Arbeidsinnvandring fra ny EU-land i Øst-Europa • Samtidig foregår det en vedvarende flytting fra distriktene til byene. – I 1960 bodde 57 prosent i tettbygde strøk mot ca. 80 prosent i dag (SSB 2012) • Deskriptive analyser viser at stadig flere innvandrere bosetter seg i distriktskommuner (Østby, Høydahl og Rustad 2013, Stambøl 2013)
  3. Formålet er å analysere endring i innvandreres bosetningsmønster i Norge.

    – Hva kjennetenger innvandrere som flytter til norske distriktskommuner? – Hvilke faktorer kan forklare at innvandrere i Norge bosetter seg mer spredt enn tidligere? Implisitt: Hvordan kombinere teori om internasjonal migrasjon og innenlandske flyttinger
  4. Hvorfor migrerer folk? • Makroøkonomisk perspektiv – forskjeller i tilbud

    og etterspørsel etter arbeidskraft (Todaro 1976) • Mikroøkonomisk perspektiv – individuelle og rasjonelle beslutninger (kost/nytte) (Sjaastad 1962, Borjas 1989) • New economics of migration – migrasjonsbeslutninger tas i husholdninger og familier (Stark and Bloom 1985) • Segmentert arbeidsmarked – industrialiserte land etterspør lavtlønnede til segmenter av arbeidsmarkedet (Piore 1979) • Sosial kapital teori, Uformelle og formelle nettverk bidrar med informasjon og lavere risiko (Thomas and Znaniecki 1918) • Institusjonelle teorier (Zolberg 1989) Opprinnelse + - - - + - - - - Destinasjon + - + + - ++ Hindringer Lee, E. S. (1966) «A Theory of Migration». Demography,
  5. Innvandring etter innvandringsgrunn 1990-2011 0 5 000 10 000 15

    000 20 000 25 000 30 000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Arbeid Familie Flukt Utdanning Kilde: SSB
  6. 2002

  7. 2012

  8. Største innvandrergrupper i kommunene Kilde: Østby, Høydal og Rustad 2013

  9. Endring i fordeling mellom utkantskommuner og sentrale strøk 2005 2011

    2005 2011 Minst sentrale 18,2 16,6 8 8,4 Middels sentrale 18,3 18 10,2 11,1 Mest sentrale 63,5 65,4 81,9 80,6 i alt 100 100 100 100 2005 2011 Differanse 2005 2011 Differanse Minst sentrale 769 590 717 018 -52 573 27 915 50 477 22 562 Middels sentrale 773 819 777 489 3 670 35 592 66 702 31 110 Mest sentrale 2 685 108 2 824 876 139 768 285 782 484 343 198 561 i alt 4 228 517 4 319 383 90 866 348 940 600 922 251 982 Uten innvandrerbakgrunn Innvandrere og norskfødte Uten innvandrerbakgrunn Innvandrere og norskfødte
  10. Økonomiske drivkrefter Tabell: BNP per capita, timelønn og arbeidsledighet i

    2007, EU15=100
  11. Hva kan forklare økt innvandring til distriktene? - “Institusjonelle forklaringer”

    - Utvidelse av det europeiske arbeidsmarkedet I 2004 og 2007. Nye grupper fikk tilgng på det norske arbeidsmarkedet - Økonomiske forklaringer (tilbudssiden) - Høy etterspørsel etter arbeidskraft i ulike næringer i ulike deler av landet - Mange arbeidsinnvandrere drar dit hvor utsiktene til jobb er gode - Økonomiske forklaringer (etterspørselssiden) - Segmentering av arbeidsmarkdeet. Innen enkelte næringer er det I økende grad “bare” innvandrere som blir rekruttert. - Sosiale nettverk: - Økt familieinnvandring til arbeidsinnvandrere (og til nordmenn) - Flyktnigner sekundærflytter til områder med andre innvandrere med samme bakgrunn
  12. Innvandringsindeks: Prosentvis vekst i innvandrerbefolknignen. 2000=100 Østlandet Sør-Vestlandet

  13. Innvandringsindeks: Prosentvis vekst i innvandrerbefolknignen 2000=100 Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge