Upgrade to Pro — share decks privately, control downloads, hide ads and more …

Adverb

520d7f20031ef7bfdddad20893a7585a?s=47 Montgomerie
December 15, 2018

 Adverb

Norske adverb

520d7f20031ef7bfdddad20893a7585a?s=128

Montgomerie

December 15, 2018
Tweet

More Decks by Montgomerie

Other Decks in Education

Transcript

  1. Adverb

  2. Adverbene føyer ekstra informasjon til hele setningen eller til et

    ledd i setningen.
  3.  Tidsadverb  Måtesadverb  Stedsadverb  Modale adverb 

    Spørrende adverb  Nektende adverb  Gradsadverb  Framhevende adverb  Sammenbindende adverb
  4. Tidsadverb Tidsadverb tidfester en handling eller situasjon. Mange adverb forteller

    når noe skjer, hvor ofte det inntreffer eller hvor lenge det varer: da, nå, alltid, aldri, sjelden, ofte, igjen, lenge, foreløpig, fremdeles, ennå, sent, tidlig, tidsnok, snart Hun bodde i Peru tidligere. Da lærte hun spansk. De er ikke kommet ennå, men de kommer snart.
  5. Måtesadverb Måtesadverb sier noe om hvordan handlingen skjer: bra, sånn,

    slik, annerledes, ille, fort, pent, stygt, høyt, lavt, tydelig, raskt Hvorfor gjør du det slik? Vi gjør det annerledes. De snakker så fort. De burde snakke langsomt og tydelig.
  6. Stedsadverb Stedsadverb forteller hvor handlingen foregår, eller hvilken retning den

    har: De har reist langt. Kommer du tilbake? Han er reist bort. På stedet Til stedet De er her, der, hjemme, ute, inne, oppe, nede, borte, framme De kommer hit, dit, hjem, ut, inn, opp, ned, bort, fram
  7. Modale adverb Modale adverb forteller ikke om selve handlingen, men

    viser talerens mening til den. Hun kommer sikkert antakelig formodentlig kanskje muligens visst vel neppe sikkert ikke tilbake senere.
  8. Spørrende adverb  Når Vi bruker når som spørreord når

    vi spør om tidspunkter. Når skjedde dette? Når kommer de? Når er det valg?  Hvorfor Vi bruker hvorfor for å spørre om grunnen til at noe har skjedd: Hvorfor kommer du så sent? Hvorfor flyttet de fra Bergen?
  9.  Hvordan Hvordan er spørreordet for måte: Hvordan kommer vi

    dit? Hvordan går det?  Hvor Hvor bruker vi for å spørre om sted. Hvor bor du? Hvor skjedde dette? Hvor kan også kombineres med andre adverb, med adjektiv og med kvantorer: Hvor ofte er det valg? Hvor lenge har de bodd her?
  10. Nektende adverb Nektende adverb er ikke: Vi har ikke tid.

    Hun kan ikke komme. Også neppe og aldri kan regnes som nektende adverb. De kan neppe (= antakelig ikke) komme i dag. De kommer aldri tidsnok. De nektende adverbene har innflytelse på svar (med jo). Ser du henne aldri? Jo, av og til. Kommer du ikke? Jo, nå kommer jeg.
  11. Gradsadverb Gradsadverb kan fortelle om det er lite eller mye

    av handlingen eller situasjonen: ganske, nokså, veldig, svært Hun gjør mye. Hun gjør litt. (= noe, en del) Hun gjør lite. (= nesten ikke noe) Noen gradsadverb står foran komparativ av adjektiv eller adverb: Han er litt flinkere enn broren. Han er mye flinkere enn broren. Han er enda flinkere enn broren.
  12. Framhevende adverb Noen adverb understreker, framhever andre ord i setningen:

    akkurat, nettopp, presis, nøyaktig, absolutt, helt, også, bare De bare snakker! De kommer helt sikkert. De ringte nettopp nå. Dette er helt galt. De kom presis klokka fem. Akkurat den dagen ble det snøstorm. Også vi kan gjøre noe.
  13. Sammenbindende adverb Mange adverb bidrar til å skape sammenheng i

    teksten og viser at det finnes et logisk forhold mellom innhold i flere setninger. først, så, etterpå, senere, siden, dernest, dessuten, imidlertid, likevel Lønna var god. Likevel søkte han på andre jobber. Først kom de til Tyskland. Deretter flyttet de til Sverige.
  14. Gradbøyning av adverb Noen adverb kan bøyes i komparativ og

    superlativ. Endelsene er de samme som for adjektiv. Komparativ Superlativ Hun snakker høyt. De vil gjerne ha fisk. Han snakker høyere. Vi vil heller ha pizza. Jeg snakker høyest. Jeg vil helst ha kjøtt.