IKT for forskning og undervisning | ICT for research and education

Transcript

1. IKT-støtte for forskning arild.faxvaag@ntnu.no leder NSEP, NTNU leder Klinisk IKT-fagforum Nasjonal IKT overlege Revmatologisk avd St.Olavs
2. innhold • funksjonalitet og bruk av dagens IT- systemer • funksjonalitet som må realiseres for å støtte forsknings- (og utdanningsprosesser) • anbefalinger og mulighetsrom
4. ?
5. • funksjonalitet og bruk av dagens IT- systemer • funksjonalitet som må realiseres for å støtte forsknings- (og utdanningsprosesser) • anbefalinger og mulighetsrom
6. tilnærminger — vurdering av funksjonalitet, bruk og nytteverdi • teknisk / IT-system-sentrisk • om systemet er implementert og er operativt • brukersentrisk • om systemet er lærbart, brukbart, og godt integrert med klinikerens arbeidsflyt • om systemet hjelper brukeren å gjøre jobben • helsesystem-sentrisk • om det forbedrer og effektiviserer helsetjenesten som system
7. spesialisthelsetjenestens oppgaver
8. Klinisk prosess Dagens EPJ Fagsystem å gi kunnskapsbasert helsehjelp til enkeltpasienter Ja (delvis) Ja (i større grad) å bruke data fra behandlede pasienter til å etterprøve om den kunnskapsbaserte behandlingen realiserte de resultater som kunnskapsgrunnlaget tilsa Nei Ja å bidra til videreutvikling av kunnskapsbasen, f.eks ved å rekruttere egne pasienter inn i klinisk kontrollerte forsøk Nei Noen å utvikle de ferdigheter som er nødvendig for å kunne ta i bruk relevant kunnskap og teknologi på egne pasienter Nei Ja å hjelpe kolleger til å utvikle de samme ferdighetene Nei Nei å validere kvaliteten på slike kliniske ferdigheter Nei Ja å bidra til valideringen av ny medisinsk teknologi Nei Ja
9. • funksjonalitet og bruk av dagens IT- systemer • funksjonalitet som må realiseres for å støtte forsknings- (og utdanningsprosesser) • anbefalinger og mulighetsrom
10. • offentlig finansierte helsetjenester skal bygge på mest mulig oppdatert kunnskap, metoder og teknologi • strøm av ny kunnskap og teknologier som har funnet sin anvendelse i helsetjenesten • bredt repertoar av utrednings- og behandlingsmetoder — gevinster for stadig flere pasientgrupper • helsetjenesten også aktør i prosessene rundt utvikling og validering av ny kunnskap og teknologi
13. Electrocardiography Pacemaker X-ray Angiography Heart-Lung machine Echo-cardiography External defibrillator Open heart surgery Coronary bypass surgery 1958 1960 1953 1953 1977 1927 1953 1903 / / Internal defibrillator 1980 Invasive electrocardiography 1969 1967 1896 Echo-doppler cardiography 1972 1958 Coronary angiography Endovascular stenting
14. Electrocardiography Pacemaker X-ray Angiography Heart-Lung machine Echo-cardiography External defibrillator Open heart surgery Coronary bypass surgery 1958 1960 1953 1953 1977 1927 1953 1903 / / Internal defibrillator 1980 Invasive electrocardiography 1969 1967 1896 Echo-doppler cardiography 1972 1958 Coronary angiography Endovascular stenting Pacemakeropererte Hjerteoperert Behandlet med Hjerte-Lunge maskin Stentet Hjerteundersøkt med ultralyd Rescusitert med defibrillator Abslasjonsbehandlet Vandrer rundt med hjertestarter Koronaroperert Angiografert
15. kvalitetsregistre • er et uttrykk for et legitimt behov for strukturerte data / datasett • forsøkt realisert med 80-tallets teknologi • skalerer ikke • har skapt et integrasjonsproblem som ikke kan løses • datasett bør være en rapport fra et system og ikke et system i seg selv
16. relevante aktiviteter i regi av Nasjonal IKT • beskrivelse av forskings og utdannings og opplæringsprosesser i spesialisthelsetjenesten • beskrivelse av hvordan disse prosessene kan støttes av IT-system / tjenester • beskrivelser av hvordan disse tjenestene overlapper med IT-tjenester som støtter pasientbehandling • formulert i beskrivelsen av en «Enterprise architecture» (teknisk dokument) • inneholder konkrete anbefalinger • modellene som er utviklet er en første utgave av en kravspesifikasjon
17. forskningsprosesser i spesialisthelsetjenesten • studier av sykdommers biologi for å avdekke patogenetiske mekanismer • beskrivelse av pasienter på gruppenivå (retrospektive kohort-analyser) • evaluering av kunnskapsbruk (kvalitetsregistre) • utprøvning av nye legemidler (RCT) • evaluering av diagnostiske metoder (studier av sensitivitet og spesifisitet)
18. • funksjonalitet og bruk av dagens IT- systemer • funksjonalitet som må realiseres for å støtte forsknings- (og utdanningsprosesser) • anbefalinger og mulighetsrom
19. i konteksten møte med den enkelte pasient: • neste generasjon helse-it systemer bør støtte alle fasetter av kliniker-pasientmøtet, • pasientmøtet som et sted der kunnskap blir operasjonalisert, implementert, etterprøvd og videreutviklet • pasientmøtet som et sted der ferdigheter øves inn, brukes og etterprøves • pasientmøtet som et sted der teknologi blir brukt, validert, etterprøvd og videreutviklet • pasientmøtet som et sted der pasient og pårørende får ny innsikt og forståelse
20. • utfordringsbildet identisk ved andre universitetsklinikker og ved medisinske fakultet • store prosjekter bør etableres • rigging av nasjonale prosjekter bør overveies • søke om etablering av disse it-systemene som forskningsinfrastruktur? (NFR) • mulig med oppstartsmidler via NIKT
21. takk for meg